Beyond: Two Souls (Foto: Sony Playstation/Quantic Dream)

En virkelig «Ut av deg selv opplevelse»

Nytt eventyr fra skaperen av Heavy Rain

 

Beyond: Two Souls (PS3)

 

Beyond: Two Souls er et helt nytt spill, og ikke hvilket som helst spill, men et David Cage-spill.
David Cage er kjent som regissør og forfatter for en rekke eventyrspill, som blant annet Heavy Rain, Fahrenheit og så klart Beyond: Two Souls.
Disse spillene prøver å fortelle en dyp fortelling, hvor man som spiller skal få følelsen av at man kontrollerer handlingen i spillet. Om du virkelig får denne følelsen kan variere fra spiller til spiller, og enkelte ganger kan veldig mange spillere si seg enig i at skaperen Quantic Dream har bommet litt på spikeren. Til tider kan det faktisk være at man spør seg selv om dette virkelig er et spill i det hele tatt. Det hele kan til tider virke mer som en film enn et spill. Dette er et problem som ikke bare Beyond sliter med, men også de fleste tidligere spill av Quantic Dream . Folk flest bryr seg lite om de får denne kontrollen i spillet, så lenge de til slutt får seg en god opplevelse, og det er vel gjerne det man også vil oppnå ved å spille et videospill. Det er ikke alt med disse spillene som er dårlig, og er det en ting som alle disse spillene har til felles, så er det at de alltid har en fortelling som både har, og vil røre ved hjertet til veldig mange spillere. Dette ender naturligvis med at David Cage og spillstudioet Quantic Dream har en rekke forventninger å imøtekomme.

Når Beyond: Two Souls opp til det vi hadde håpet på?

Trailer - Beyond: Two Souls (Video: Sony Playstation/Quantic Dream)

Kort om fortellingen

 

I Beyond: Two Souls møter vi, og spiller som Jodie Holmes, spilt av skuespilleren Ellen Page.
Jodie passer ikke helt beskrivelsen «Normal», og er ganske så spesiell. Jodie har altså en ukjent enhet, nærmere en ånd knyttet til kroppen sin fra en annen verden. Denne ånden heter Aiden. Jodie kan gi  Aiden instrukser, selv om han ikke alltid følger dem.  Aiden kan gjøre alt fra å fly gjennom vegger, være et poltergeist, kvele og besitte mennesker i enkelte situasjoner. Dette har gitt Jodie en rekke problemer helt siden hennes barndom.
I Beyond: Two Souls møter vi også flere skuespillere som blant annet Willem Dafoe, som spiller som Nathan Dawkins. Quantic Dream er nemlig ganske kjent for å bruke ekte skuespillere. Dette  gjør scenene så realistiske som over hode mulig.
Gjennom spillet følger man Jodie og Aiden fra hun er liten, til hun er voksen.
Handlingen i spillet fortelles ikke i kronologisk rekkefølge, som kan by på mye interessant ettersom man da oppdager en og en ny ting som kan hinte til hva som har skjedd, og ikke minst hvorfor. Dette er et triks som ofte brukes i film, men skaper et problem i denne typen spill. Hvordan skal man føle at man har kontrollen om du ikke vet når dine handlinger vil få en konsekvens, eller hva den fører til?

Aiden
En av mange ting Aiden kan gjøre (Foto: Sony Playstation/Quantic Dream)

 

Gameplay

 

Spillbarheten er en ting som mange vil si seg enig i at Beyond: Two Souls, samt andre David Cage-spill ikke helt lykkes med. Man kan i enkelte tilfeller føle at man ikke helt har kontrollen over hva som skal skje i spillet. I kamp blir man bedt om å trykke på knappene som vises på skjermen, og om man ikke gjør dette riktig, ender det som regel opp med et slag eller to som kanskje fører til at du må gjøre det hele på nytt. I situasjoner hvor man for eks. sklir ned en bratt bakke mellom haugevis med trær, beveger du den ene stikken på kontrolleren til venstre og høyre ettersom hva som vises på skjermen. Spillet sliter altså med å gi den følelsen av at du bestemmer hva som skal skje. En annen ting er at siden fortellingen ikke blir fortalt kronologisk, minsker effekten av at valgene du tar i spillet har noen som helst betydning for hva som skal skje mot slutten av spillet.

 

Grafikk:

 

Beyond: Two Souls er et av de få spillene som virkelig skiller seg ut når det kommer til den visuelle delen. Quantic Dream har virkelig klart å skvise ut det siste som er igjen av kraft av forrige generasjons spillkonsoller. Skuespillerne måtte spille inn hele spillet med drakter som fanget bevegelser. Dette ga helt fantastiske resultater. Man kjenner igjen skuespillernes ansikt helt fra første stund. Det er ingenting å trekke ned på den visuelle delen av spillet.

 

Ellen Page
Sammenligning: Ellen Page (Foto: Quantic Dream/IGN.com)

 

Konklusjon:

 

Mange vil si at Beyond: Two Souls er et bra spill, og ikke minst like mange vil si at det er et dårlig spill. Dette skyldes nok gameplay. Enkelte vil bare kose seg, men noen vil faktisk ha den kontrollen som spillet lover dem, men sliter med å levere. Jeg må si meg enig med begger parter. Beyond: Two Souls er et dårlig spill, men også et bra spill. Spillet ga meg en følelse av at jeg hadde kontrollen til en viss grad, selv om noen ting irriterte meg. Jeg likte fortellingen og det som spillet hadde å by på fra start til slutt. Jeg endte også opp med en ganske så god følelse i magen mot slutten, som var litt anderledes enn den man får da du føler at du har spilt et veldig bra spill. Det føltes faktisk litt mer som om jeg hadde sett en veldig bra film.

 

Spillet er altså ikke så veldig forskjellig fra tidligere David Cage-spill, og sliter fortsatt med det samme problemet. Er dette en film eller et spill? Til tross for alle feilene med spillet, storkoste jeg meg veldig. Beyond: Two Souls får derfor 8/10 fra meg.

 

 Pluss
  • + Fantastisk grafikk og animasjon
  • + Ekstremt bra skuespill av både Ellen Page og Willem Dafoe
  • + Veldig fin og berørende fortelling
 Minus
  • - Mangler følelsen av kontroll over handlingen i spillet
  • - Mange kjedelige quick time events
Score: 8/10